mandag 10. oktober 2011

Blod og røntgen.

Dagen begynte klokken halv syv idag tidlig. Litt for tidlig for både oss og bikkjene. Vi skulle nemlig til Moss, Jeløy dyreklinikk, for å ta ultralyd av hjertet til Sahara. Vi har vært hos dyrleger før og da har de diagnostisert henne med en kraftig hjertefeil. Det finnes 1-5 grader, der 4 og 5 er de verste, og da blir livet i tillegg kraftig redusert. Sahara fikk grade 4, og vi ble helt knust. Vi fikk høre at hun ikke hadde lenge igjen og at så fort hun fikk vann i lungene så måtte vi nok avlive henne. Det var helt forferdelig. Har ikke ord. Jeg gråt i mange dager.
Da vi endelig kom frem idag, og fikk tatt ultralyd, røntgen og EKG, så viste det seg at det "bare" var et lite hull i hjertet. Grunnen til at jeg sier "bare" er fordi at dette ikke er like ille som det vi fikk vite først. Hullet er grunnen til den kraftige bilyden vi hører og den susingen vi kjenner når vi legger hånda på brystet hennes. MEN(!!), hun kan leve som normalt og like lenge som en vanlig boxer for det, og det viktigste er; hun har ikke vondt. Eneste som vi og hun selv merker er at hun ikke har like mye energi som en boxer, hun er slappere og mer trøtt, men det har ikke noe å si. Hun regulerer seg selv, og sover når hun trenger det :)

Når dette endelig var gjort og testet og greier, skulle vi betale. Aldri, ALDRI, i mine villeste drømmer kunne jeg ha gjettet prisen. Både Tom og jeg regnet med ca 4000 kr (5000 kr på det verste), men da jeg sto i skranken og fikk høre at det ble på 8000kr, tror jeg mistet pusten et øyeblikk. 8000 kr er IKKE hverdagskost. Etter to lange timer fikk vi ENDELIG tak i Tryg Vesta, forsikringsselskapet vårt, og ting gikk i orden. Nå hadde vi vært på klinikken i nesten seks timer... Egenandelen ble på 1500, noe som hørtes mye bedre ut for oss og lommeboka. Den snille damen som skulle ta betalt for det trykka feil på kassa, stakkars, så hun ble sittende i telefonen i håp om å få tak i support, noe som ikke var så lett. Så vi bestemte oss for å dra ned til Moss City for å ta ut penger. Vi kom frem til en jokerbutikk, ca 3 km unna klinikken, men vi kom tydeligvis noen minutter for sent, for kassa var allerede blitt tømt, så ingen kunne få noen uttak. Vi kom oss til byen, tok ut penger, betalte klinikken, dura hjem, så sovna Sahara og jeg i senga, under samme dyne. SLITEN!

Stakkars bølla mi synes ikke det var noe morsomt idag.
Var mye titting og klåing.
Hun ble veldig stressa, men var veldig flink for det.
 

Måtte ta røntgen også.
Ser brutalt ut, men hun fikk sprøyte og sov godt.



Fikk klippet klørne hennes også,
fyren tok jo nervene på alle sammen så hun blødde jo
som en gal....
Stoppa ikke heller før vi kom hjem. 

Og min kjære, Tom! Så utrolig flink og tålmodig han var.
Han satt jo i bilen hele tiden, mens jeg var inne med Sahara.
Og like blid da jeg kom ut igjen :)

Sakura var en helt hun også! Tålmodig og snill :)

3 kommentarer:

  1. For en tur, Michelle! ble veldig glad når jeg leste dette :) flink Sahara var idag, (også tom da, så tålmodig) ! Det er jo flott at hun kan leve et normalt liv:) er flere enn bare dere som har fått bakoversveis av kostnader hos dyreklinikken altså :P

    -Anne-Marte <3

    SvarSlett
  2. Så bra Michelle og Tom, dere kan vel roe dere litt ned nå som dere vet at hjertefeilen ikke var så ille som dere først fikk høre, bra!! Hva med medisiner, skal hun begynne med det?

    SvarSlett
  3. Pappa, det er ingenting man får gjort med det hullet, men det er såpass lite at det ikke er noe farlig. Og det er ganske liten sjans for at det blir større også. For hun er jo ferdig utvokst innvendig. Det er da enda godt :) Det er visst derfor den svirrelyden i brystet er så sterk, siden hullet er så lite. Vi har kanskje en slapp og trøtt hund, men hun har det iallefall godt, og hun kan leve lenge, og det er sååå deilig for oss!

    Anne-Marte, ja, jeg fikk helt sjokk da jeg sto i skranken. Trodde ikke jeg hørte riktig :P Men godt det ordnet seg! :)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar, det hadde gjort meg så glad! Jeg ser helst at man ikke reklamerer for sin egen blogg her, noe som fohåpentligvis er forståelig for de fleste. Michelle