tirsdag 23. august 2011

Ullsokker, tøfler og pledd (Goodbye wonderland, hello wonderman).

Nei, jeg er ikke syk. jeg er bare tilbake igjen i kalde Norge. Jeg dro fra Nongplalai, der huset til foreldrene mine ligger, søndag kl. 20.00. Pappa, mamma, søsteren min Cath(rine), tante krabbe og datteren til niesen min, Kao, var med å kjøre meg. Det var forferdelig trist, men jeg tror jeg var flink og klarte å ikke vise det. Det er hadde blitt fryktelig tungt for meg om de andre hadde sett det og prøvd å trøste meg, da hadde jeg hatt det fælt på flyet. Uansett, ting gikk veldig bra. Vi bestemte oss for å ikke si ha det, men heller vi sees, for jeg kommer jo tilbake om ca 3 mndr! Hehe, lucky pig me. Da skal jeg til og med ha med wondermannen min, Tom. Gleder meg masse til det. Og han gleder vel seg som en liten unge før julaften.



Da vi endelig kom frem til flyplassen hadde søsteren min allerede sovnet i baksetet. Kanskje ikke så rart siden hun hadde sovet over hos vennene sine kvelden før, og sikkert sitti oppe til dawn og skravlet og fnist :P Lille Kao, som er fem år gammel, dyttet forsiktig borti henne og sa: "Tante Cath, nå må du våkne. Du må våkne nå. Vi er fremme i Norge allerede." Hun trodde visst at flyplassen var Norge. Hun trodde også at vi skulle hente Onkel Tom på flyplassen, så derfor tok hun på seg den fineste kjolen hun visste om og var strålende fornøyd. Hun ble ikke like fornøyd da hun endelig skjønte at det var jeg som skulle dra, og at flyplassen ikke var Norge, og at Tom ikke før om noen mndr. Men hun tok det ganske bra.

Tiden var inne for at jeg skulle si ha det til familien min. Det gikk fort, masse klemming, vinking og smiling. Trist, men ikke på langt nær så trist som da de dro fra Norge. Nå bare gleder jeg meg masse til å se dem igjen!

Etter en 11,5 timers lang helvetestur med frysing og altfor liten plass var jeg endelig fremme i ordentlige NORGE. Og jeg ble møtt av verdens fineste mann og to av mine beste venner! Med plakat og greier! Herregud, jeg ble så utrolig glad og kjente hvor takknemlig jeg var for at jeg hadde akkurat disse menneskene i livet mitt. +(!) at de nok var de mest awesome folka på hele flyplassen. Vet ikke helt om jeg sa ordentlig takk for at de møtte opp, men da sier jeg det nå; TUSEN TAKK, JEG ER SÅ GLAD I DERE! Var ikke oppegående og våken nok til å ta fram kameraet og ta bilder av disse fine menneskene, men tok bilde av den herlige plakaten da jeg kom hjem.

Anita og Heidi som lagde plakaten :)

Dette er visst min fermtidige ugle(<3)
Og det var Tom som gav den navnet Who.

Det var forresten akkurat sånn her Sahara, boxeren min, var da jeg kom hjem.
LOCO.



Jeg tok også noen bilde av to smykker jeg kjøpte før jeg dro fra Thailand, og noen bilder av neglene mine som jeg fikset på et neglstudio. FORNØYD! :)

Jeg så den ringen her en av de første dagene jeg kom til Thailand.
Og tenkte på den hele ferien helt til jeg endelig kjøpte den,
en av de siste dagene før jeg dro.

Øredobber som jeg kjøpte på samme sted der jeg kjøpte ringen.







PS: Tusen tusen takk, mamma, pappa og Cathrine, for meg. Jeg er så glad for at jeg dro og besøkte dere, og så glad for at dere var så snille (som alltid) og flotte. Er så glad i dere <3 Gleder meg masse til desember!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar, det hadde gjort meg så glad! Jeg ser helst at man ikke reklamerer for sin egen blogg her, noe som fohåpentligvis er forståelig for de fleste. Michelle